Dusjkabinett? Slik velger du rett

Dusjkabinett er en god løsning på mange bad. På relativt liten plass får du en avskjermet dusjløsning som ser bra og ryddig ut. Alternativet kan være badekar men det blir fort upraktisk i tillegg til at det er langt og tar mye plass.

Et annet alternativ er å flislegge et hjørne av badet og sette opp to glassplater som kan åpnes. Bakdelen med dette er at de ikke følger gulvet 100%, spesielt om gulvet har mye fall. Dusjkabinettet derimot er 100% tett og en veldig praktisk løsning.

Stort utvalg av dusjkabinett typer og størrelser

Dusjkabinett finnes i mange størrelser, men det fleste velger 90×90. 80×80 og 90×90 er de vanligste størrelsene om du velger modeller med lavest mulig pris. 70×90 er ofte en god løsning som gir god utnyttelse av plassen. Størrelsen avhenger av utforming og størrelse på badet eller rommet dusjkabinettet skal stå.

Det finnes både modeller som er beregnet for å stå i hjørner (dette gjelder de fleste) og modeller som kan plasseres på en rett vegg

De fleste modellene leveres med hvit bunn/nedre del og med en ramme av aluminium/stål, ofte børstet. De fleste produsentene har flere fargevalg i porteføljen. Glasset, herdet, kan du få i ulike fargenyanse, for eksempel i mørkere toning. Et alternativ er matt glass (nedre del) man ikke kan se igjennom.

Enkel oppjustering av badet

Dusjkabinett kan være en del av en enkel oppskrift for å fikse et bad som begynner å bli slitt. Har du for eksempel et bad som ikke er flisbelagt og mest sannsynlig med linoleumsgulv kan du male gulv og vegger med spesialmaling og sette opp et flott dusjkabinett. Bytter du i tillegg baderomsmøblene får du et utmerket bad for en rimelig penge.

Den største risikoen på gamle bad er en slitt membran som lekker. Membranen skal sikre at vann ikke under noen omstendigheter kommer inn i gulv og vegger. Lekker denne må du foreta en større, og kostbar, utbedring av badet. En betydelig rimeligere løsning er å sette opp et dusjkabinett.

Hvor skal du plassere dusjkabinettet

Dette avhenger selvfølgelig av hvor stort badet er og hvordan det er inndelt, for eksempel avstand til vask og toalett. Når du skal vurdere hvor mye plass du har til disposisjon må du legge inn noen centimeter for rør og påkobling av disse.

I tillegg må du ta hensyn til hvor avløpet ligger. Det er viktig at dusjkabinettet kan plasseres over avløpet, det tar seg ikke bra ut med rør liggende synlig oppå gulvet. Høyden er som regel ikke noe problem. De fleste kabinett er cirka to meter høye, altså godt under vanlig takhøyde. Har du et bad meg svært lav takhøyde må du måle nøyere for å unngå overraskelser.

Hva med monteringen?

Dusjkabinettet leveres som byggesett du monterer sammen relativt enkelt. Bunnen har en tyngde som gir kabinettet et solid fundament. Deretter er det bare å skru på profilene og montere vegger og dører. Så lenge du holder deg til seriøse produsenter vil kabinettet være solid og stødig.

Rørarbeidet bør du i utgangspunktet sette bort til en rørlegger, men de fleste som er noenlunde praktisk ordner dette selv. Det er for eksempel enkelt å bruke rørslanger som enkelt skrues på. Er du av den upraktiske typen bør du få hjelp til dette. Vannskader blir som regel kostbare.

Vær nøye med å tilse at koblingen mot avløpet blir tett.

Hva koster dusjkabinett?

De rimeligste modellene får du til rundt 3-4.000 kroner. Et billig dusjkabinett fungerer helt fint, men hold deg til kjente produsenter. De dyreste modellene kan fort komme opp i 40-50.000. Det som skiller de dyre fra de rimelige er i tillegg til materialer og design selve dusjfunksjonen. Det enkleste og billigste er den vanlige håndholdte dusjen. Velger du mer avanserte løsninger hvor vannstrålen kommer gjennom dyser og fra flere retninger, dusjkabinett med badekar, vannmassasje og kanskje til og med ovenfra og ned øker prisen tilsvarende.

Ukurante størrelser koster mer enn standardstørrelsene på 80×80 og 90×90 cm.

SB