De fire viktigste isolasjonsmaterialene for bygninger

Isolering av gulv, tak og vegger i bygninger i Norge skjer med glassull, steinull, cellulose og skumplast.

Glassull – mest brukt

Glassull er laget av sand og glass. Sandtypene som brukes er feltspat, kvarts og dolomitt. I tillegg tilsettes ulike mengder glass, som regel resirkulert. Glass kan utgjøre over halvparten av materialmengden.

Framstillingen skjer ved at sand og glass smeltes sammen. Deretter blåses massen ut gjennom en dyse. Dette omdanner massen til fiber som komprimeres. Densiteten varierer i forhold til hva glassullen skal brukes til. Glassull har som isolasjonsmateriale mange bruksområder og produseres både som plater og som løs ull.

De viktigste fordelene med glassull er stor styrke, stor fleksibilitet og er lett å jobbe med.

Steinull

Steinullplate fra Glava. Foto: Glava

Produksjonen av steinull er lik den for glassull. Sanden som brukes er diabas. Sanden tilsettes ulike stoffer for å oppnå egenskaper som lydisolering og evne til å tåle fukt. Alt smeltes til en masse som igjen blir blåst ut gjennom en dyse. Massen blir omdannet til sterke fiber. Massen med fiber inneholder luftlommer som i sum har isolerende egenskaper. Mengden luft er på 80 til 90 %.

Fordelene med steinull som isolasjonsmateriale er stor styrke, det drar ikke til seg vann og fukt og  egner seg i tillegg som brannisolering fordi det tåler svært høye temperaturer uten å deformeres. I tillegg har steinull lydisolerende egenskaper. I Norge er Glava en ledende produsent av steinull isolasjon.

Celluloseisolasjon

Denne typen isolasjon består av cellulosefiber som er laget av returpapir og/eller masse av trefiber.

Papir og trevirke blir malt opp og tilsettes forskjellige stoffer som gir unike egenskaper. Celluloseisolasjon får du både som plater og som løs ull. En unik fordel er at løsullen kan sprøytes inn i veggen som etterisolering. Et hus med lite isolasjonsmateriale kan dermed få fylt opp veggene med isolasjon på en enkel måte. Det lages hull i panelet.

En fordel med celluloseisolasjon er at materialet har gode lufttransporterende egenskaper og holder derfor veggene tørre innvendig. Du unngår dermed fuktskader. Dette er spesielt relevant for eldre bygninger.

Skumplast – isopor – polystyren

Skumplast produseres av olje og består av små celler av plast som inneholder luft. Selv om luften utgjør over 90 % av platen oppnår man stor styrke og isolering. Det finnes flere typer skumplast, en av de vanligste er isopor. I tillegg finnes det flere varianter av hver type i forhold til isolasjonsevne og styrke.

SB

Gipsplater – tips og kjøpeguide

Det er ikke mange bygninger i Norge hvor det ikke er benyttet gipsplate. Unike egenskaper og lav pris gjør gipsplatene attraktive som byggemateriale både utvendig og innvendig.

Hva er en gipsplate?

Som navnet sier er dette en plate laget av gips. Platens kjerne består av gips, på over- og undersiden er det et lag med kraftig kartong. Gipsen tilsettes ulike stoffer avhengig av hva den skal brukes til, det samme gjør kartongen. Du må derfor forsikre deg om at platene du kjøper er tilpasset det du skal bruke de til.

Fordelene med gipsplater

Gipsplater får du i mange tykkelser og varianter, avhengig av hva du skal bruke de til.

En av de største fordelene med gips er at de ikke reagerer på endringer i luftfuktigheten. Dermed vil platene ikke endre størrelse og du unngår dannelse av sprekker og spenninger i konstruksjonen. Dette er viktig når platene skal dekkes med maling, tapet/strie eller belegges med flis.

I tillegg er gipsplater enkle å jobbe med. De er lette å kappe i og kan formes på en enkel måte med enkle redskaper. Du kan faktisk gjennomfukte platene, forme de som en bue, og når de tørker vil de ha buet form.

Gipsplatene inneholder ikke miljøfarlige stoffer som for eksempel lim. Gips er et naturprodukt og platene er derfor attraktive også i et miljøperspektiv.

Flere typer gipsplater

Gipsplater finnes i mange størrelser. Tykkelsen er som regel i intervallet 0,5 til 1,5 cm. Vanlig bredde ligger på 90 til 120 cm og lengden helt opp til 3,6 meter.

I tillegg til den enkle typen gipsplate finnes det typer som er laget for å tåle brann og for bruk i våtrom. For å gjøre platene vannbestandige inneholder gipsen voks og pappen på utsiden er tilsatt stoffer som holder vannet ute. Slike plater kan kun brukes utendørs eller i selve bygningskonstruksjonen fordi behandlingen av pappen gir dårlig feste for maling og lim.

Skal du sparkle platene velger du en variant hvor kantene er forsenket slik at du unngår synlige kanter under sparklet, dette sparer deg for utrolig mye jobb.

Har du ønske om å redusere støy i et rom og bli kvitt romklang finnes det gipsplater med hull som fanger lyden. Det finnes flere størrelser på hullene for ulike egenskaper.

En annen variant er fibergips. Dette er gipsplater med ekstra styrke. Gipsen er tilsatt papirfibre som stiver opp og gir betydelig bedre styrke.

Hvor kan gipsplater anvendes?

Gipsplater kan anvendes både innendørs og utendørs. Det er svært vanlig å bruke som skillevegger mellom rom eller mellom boligenheter som tomannsbolig og rekkehus på grunn av gode egenskaper i forhold til brann og lydisolering.

Våtrom er et annet bruksområde. Platene egner seg godt som underlag under fliser. Det er viktig å bruke en type plate som tåler fukt, det gjør ikke de enkle gipsplatene.

Fibergips har en styrke som gjør det mulig å bruke som gulvplate under fliser eller annet belegg. Dette bidrar også til reduksjon av støy mellom etasjer.

Du kan også montere gipsplater i taket, for eksempel i forbindelse med reduksjon av takhøyden.

Tips til montering

Det er vanlig å feste gipsplater med gipsskruer. Disse har et hode som er formet slik at det ikke går hull på papplaget når skruen skrues helt inn. Skruen skal ikke skrues helt inn i gipsplaten, den skal ha støtte i pappen for optimal styrke. Gipsplater vil aldri bli utsatt for belastning i ulike retninger.

Skal du sette to plater sammen må skruene på den ytterste platen være lang nok til å gå gjennom begge platene, du kan ikke feste en gipsplate i en annen.

Unngå rust

Gips påvirker stålet slik at det ruster. Derfor må du bruke skruer som er laget for bruk i gips.

SB

Nabovarsel?– Her er det viktigste

Det er viktig å følge reglene for nabovarsel for å unngå trøbbel i ettertid.

Grunnregelen er at om du skal foreta endringer på bolig eller tomt som faller inn under plikt om byggesøknad/byggetillatelse skal du varsle naboene om dette, dette kalles nabovarsel. Grunnen til at man er forpliktet til å sende nabovarsel er at naboene skal ha en fair sjanse til å klage på de endringene du har planer om å gjennomføre. Nabovarsel skrives på et eget skjema.

Er du opptatt av å ha et godt forhold til naboene kan det lønne seg å sende nabovarsel selv i tilfeller hvor du ikke er forpliktet til dette.

Når trenger du ikke å sende nabovarsel?

Innvendige endringer omfattes ikke av reglene for nabovarsel. Det samme gjelder endringer som ikke er synlige for den enkelte nabo. Er avstanden til naboene så stor at de ikke berøres av endringene i rimelig grad slipper du nabovarsel. Du må huske at kommunen kan forlange at du sender nabovarsel selv om du er av en annen mening. Kommunen er sjefen i slike tilfeller.

En lov fra 1. juli 2015 gjør det mulig å føre opp et bygg med en størrelse på opptil 50 m2 uten å sende byggesøknad til kommunen, det betyr at du også slipper å sende nabovarsel. Sjekk med kommunen for sikkerhets skyld, det er ikke helt fritt fram.

Hvordan går du frem?

Du kan sende det på den måten du vil, personlig, i posten eller på e-mail. Det viktigste er at du får en bekreftelse eller kvittering fra hver eneste nabo som er varslet om at dette er mottatt. Dette må du kunne dokumentere. En måte er å sende det rekommandert. Du skal kun sende varsel på den delen av byggesøknaden som omfatter selve prosjektet, ikke søknaden om igangsettelse.

Skjema for nabovarsel finner du her.

Hva skal stå i nabovarselet?

Du må beskrive nøye hva du har tenkt å gjøre slik at naboene har mulighet til å foreta en vurdering av hvor omfattende arbeidene er og hvor store konsekvenser de har for den enkelte. Du må legge ved den samme dokumentasjonen som i byggesøknaden.

Nabovarselet skal også inneholde en svarfrist naboene er forpliktet til å forholde seg til. Denne fristen må være på minimum 14 dager.

Hvem har krav på nabovarsel?

Alle dine naboer som grenser til den tomten som er gjenstand for prosjektet samt de som grenser til tomten men har en vei, elv eller lignende mellom egen og tomten (gjenboere) varselet omfatter. Dette gjelder både eiendommer med og uten bygninger.

Alle festere av berørte eiendommer og tomter skal varsles. For borettslag eller sameier skal nabovarselet sendes til styret.

Skal du rive bygninger må du i tillegg underrette samtlige som har pant i den berørte eiendommen.

Til syvende og sist vil kommunen vurdere om alle som er berørte er varslet. Blir andre eiendommer enn de som ligger inntil tomten berørt kan kommunen kreve at også disse blir varslet. Et eksempel er oppføring av en større bygning som reduserer utsikten for et større antall eiendommer.

Nøyaktig informasjon om hvem som er dine naboer får du hos kommunen.

Hva gjør du om naboene vil klage på nabovarselet?

Naboene er forpliktet til å komme med innsigelser på nabovarselet, dette kalles merknader. Du kan velge å foreta endringer for å komme naboene i møte. Blir disse store og får konsekvenser for andre naboer må du sende et nytt nabovarsel. Mener du merknadene er urimelige vil det bli opp til kommune og det juridiske feltet å vurdere om du er nødt til å ta hensyn til merknadene. Mange slike konflikter havner i rettsapparatet.

I byggesøknaden til kommunen må du dokumentere at naboene er varslet, hvilke merknader som er kommet og i hvilken grad du har endret prosjektet i forhold til disse.

SB

Dusjkabinett? Slik velger du rett

Dusjkabinett er en god løsning på mange bad. På relativt liten plass får du en avskjermet dusjløsning som ser bra og ryddig ut. Alternativet kan være badekar men det blir fort upraktisk i tillegg til at det er langt og tar mye plass.

Et annet alternativ er å flislegge et hjørne av badet og sette opp to glassplater som kan åpnes. Bakdelen med dette er at de ikke følger gulvet 100%, spesielt om gulvet har mye fall. Dusjkabinettet derimot er 100% tett og en veldig praktisk løsning.

Stort utvalg av dusjkabinett typer og størrelser

Dusjkabinett finnes i mange størrelser, men det fleste velger 90×90. 80×80 og 90×90 er de vanligste størrelsene om du velger modeller med lavest mulig pris. 70×90 er ofte en god løsning som gir god utnyttelse av plassen. Størrelsen avhenger av utforming og størrelse på badet eller rommet dusjkabinettet skal stå.

Det finnes både modeller som er beregnet for å stå i hjørner (dette gjelder de fleste) og modeller som kan plasseres på en rett vegg

De fleste modellene leveres med hvit bunn/nedre del og med en ramme av aluminium/stål, ofte børstet. De fleste produsentene har flere fargevalg i porteføljen. Glasset, herdet, kan du få i ulike fargenyanse, for eksempel i mørkere toning. Et alternativ er matt glass (nedre del) man ikke kan se igjennom.

Enkel oppjustering av badet

Dusjkabinett kan være en del av en enkel oppskrift for å fikse et bad som begynner å bli slitt. Har du for eksempel et bad som ikke er flisbelagt og mest sannsynlig med linoleumsgulv kan du male gulv og vegger med spesialmaling og sette opp et flott dusjkabinett. Bytter du i tillegg baderomsmøblene får du et utmerket bad for en rimelig penge.

Dusjkabinett kan stå fritt eller integreres slik som på bildet.

Den største risikoen på gamle bad er en slitt membran som lekker. Membranen skal sikre at vann ikke under noen omstendigheter kommer inn i gulv og vegger. Lekker denne må du foreta en større, og kostbar, utbedring av badet. En betydelig rimeligere løsning er å sette opp et dusjkabinett.

Hvor skal du plassere dusjkabinettet

Dette avhenger selvfølgelig av hvor stort badet er og hvordan det er inndelt, for eksempel avstand til vask og toalett. Når du skal vurdere hvor mye plass du har til disposisjon må du legge inn noen centimeter for rør og påkobling av disse.

I tillegg må du ta hensyn til hvor avløpet ligger. Det er viktig at dusjkabinettet kan plasseres over avløpet, det tar seg ikke bra ut med rør liggende synlig oppå gulvet. Høyden er som regel ikke noe problem. De fleste kabinett er cirka to meter høye, altså godt under vanlig takhøyde. Har du et bad meg svært lav takhøyde må du måle nøyere for å unngå overraskelser.

Hva med monteringen?

Dusjkabinettet leveres som byggesett du monterer sammen relativt enkelt. Bunnen har en tyngde som gir kabinettet et solid fundament. Deretter er det bare å skru på profilene og montere vegger og dører. Så lenge du holder deg til seriøse produsenter vil kabinettet være solid og stødig.

Rørarbeidet bør du i utgangspunktet sette bort til en rørlegger, men de fleste som er noenlunde praktisk ordner dette selv. Det er for eksempel enkelt å bruke rørslanger som enkelt skrues på. Er du av den upraktiske typen bør du få hjelp til dette. Vannskader blir som regel kostbare.

Vær nøye med å tilse at koblingen mot avløpet blir tett.

Hva koster dusjkabinett?

De rimeligste modellene får du til rundt 3-4.000 kroner. Et billig dusjkabinett fungerer helt fint, men hold deg til kjente produsenter. De dyreste modellene kan fort komme opp i 40-50.000. Det som skiller de dyre fra de rimelige er i tillegg til materialer og design selve dusjfunksjonen. Det enkleste og billigste er den vanlige håndholdte dusjen. Velger du mer avanserte løsninger hvor vannstrålen kommer gjennom dyser og fra flere retninger, dusjkabinett med badekar, vannmassasje og kanskje til og med ovenfra og ned øker prisen tilsvarende.

Ukurante størrelser koster mer enn standardstørrelsene på 80×80 og 90×90 cm.

SB