Nabovarsel?– Her er det viktigste

Det er viktig å følge reglene for nabovarsel for å unngå trøbbel i ettertid.

Grunnregelen er at om du skal foreta endringer på bolig eller tomt som faller inn under plikt om byggesøknad/byggetillatelse skal du varsle naboene om dette, dette kalles nabovarsel. Grunnen til at man er forpliktet til å sende nabovarsel er at naboene skal ha en fair sjanse til å klage på de endringene du har planer om å gjennomføre. Nabovarsel skrives på et eget skjema.

Er du opptatt av å ha et godt forhold til naboene kan det lønne seg å sende nabovarsel selv i tilfeller hvor du ikke er forpliktet til dette.

Når trenger du ikke å sende nabovarsel?

Innvendige endringer omfattes ikke av reglene for nabovarsel. Det samme gjelder endringer som ikke er synlige for den enkelte nabo. Er avstanden til naboene så stor at de ikke berøres av endringene i rimelig grad slipper du nabovarsel. Du må huske at kommunen kan forlange at du sender nabovarsel selv om du er av en annen mening. Kommunen er sjefen i slike tilfeller.

En lov fra 1. juli 2015 gjør det mulig å føre opp et bygg med en størrelse på opptil 50 m2 uten å sende byggesøknad til kommunen, det betyr at du også slipper å sende nabovarsel. Sjekk med kommunen for sikkerhets skyld, det er ikke helt fritt fram.

Hvordan går du frem?

Du kan sende det på den måten du vil, personlig, i posten eller på e-mail. Det viktigste er at du får en bekreftelse eller kvittering fra hver eneste nabo som er varslet om at dette er mottatt. Dette må du kunne dokumentere. En måte er å sende det rekommandert. Du skal kun sende varsel på den delen av byggesøknaden som omfatter selve prosjektet, ikke søknaden om igangsettelse.

Skjema for nabovarsel finner du her.

Hva skal stå i nabovarselet?

Du må beskrive nøye hva du har tenkt å gjøre slik at naboene har mulighet til å foreta en vurdering av hvor omfattende arbeidene er og hvor store konsekvenser de har for den enkelte. Du må legge ved den samme dokumentasjonen som i byggesøknaden.

Nabovarselet skal også inneholde en svarfrist naboene er forpliktet til å forholde seg til. Denne fristen må være på minimum 14 dager.

Hvem har krav på nabovarsel?

Alle dine naboer som grenser til den tomten som er gjenstand for prosjektet samt de som grenser til tomten men har en vei, elv eller lignende mellom egen og tomten (gjenboere) varselet omfatter. Dette gjelder både eiendommer med og uten bygninger.

Alle festere av berørte eiendommer og tomter skal varsles. For borettslag eller sameier skal nabovarselet sendes til styret.

Skal du rive bygninger må du i tillegg underrette samtlige som har pant i den berørte eiendommen.

Til syvende og sist vil kommunen vurdere om alle som er berørte er varslet. Blir andre eiendommer enn de som ligger inntil tomten berørt kan kommunen kreve at også disse blir varslet. Et eksempel er oppføring av en større bygning som reduserer utsikten for et større antall eiendommer.

Nøyaktig informasjon om hvem som er dine naboer får du hos kommunen.

Hva gjør du om naboene vil klage på nabovarselet?

Naboene er forpliktet til å komme med innsigelser på nabovarselet, dette kalles merknader. Du kan velge å foreta endringer for å komme naboene i møte. Blir disse store og får konsekvenser for andre naboer må du sende et nytt nabovarsel. Mener du merknadene er urimelige vil det bli opp til kommune og det juridiske feltet å vurdere om du er nødt til å ta hensyn til merknadene. Mange slike konflikter havner i rettsapparatet.

I byggesøknaden til kommunen må du dokumentere at naboene er varslet, hvilke merknader som er kommet og i hvilken grad du har endret prosjektet i forhold til disse.

SB